Kong Sverre

Sverre Sigurdsson kom til Norge som prest fra Færøyene i 1177 og påstod at han var sønn av Sigurd Munn. De fleste historikere mener i dag at denne påstanden er løgn. Selv om Sverre ikke hadde kongsblod var han en svært god hærfører og strateg, og han ble valgt til høvding over Birkebeinerne.

Som en del av den største konflikten i Eksamensoppgave om borgerkrigstiden og Høymiddelalderen i Norge så forsøker Sverre å bli konge i Norge. Han beseirer Erling Skakke (Magnus Erlingssons far) i slaget ved Kalvskinnet i Trondheim. Deretter beseiret han Magnus i slaget ved Fimreite i 1184 og han ble da konge alene.

I 1194 blir Sverre kronet og salvet til konge, men samtidig ble han lyst i bann av Pave Innocens III, og senere ble biskopene som støttet Sverre også lyst i bann. I Norge hadde privatkirkeordningen gjort at bønder kunne selv velge prester. Sverre ønsket å ha mulighet til å styre kirkene som var bygd av kongen på samme måte som bøndene styrte sine kirker. Det kunne ikke paven akseptere.